Hole

Hei! Lenge siden sist, eller hva? Det var mye som skulle til for å få meg til å blogge igjen, så lei som jeg var nå i høst. Det var mye som skulle til, faktisk et kongeband. Et band som jeg nå elsker av hele mitt hjerte. Bandet overgår ikke "the love of my life" Pixies, men de er blant min topp ti, eller til og med topp fem.

Bandet jeg snakker om er indieband fra sent 80-tall, stiftet i Los Angeles. Navnet er Hole, og musikken er god!  Jeg har bare hørt på bandet i noen dager. Før denne uka hadde jeg bare spilt én av sang av bandet på Rock Band, tenkt at sangen var kul, men det skjedde ikke noe mer med den saken før nå i januar. Jeg åpnet Spotify som vanlig og kasta et blikk bort på de anbefalte bandene på forsiden. Bandene er plukka ut etter min smak, så det er mest alternative rock og indierock der. Jeg trykket på et tilfeldig band, konstaterte at de var bandet bak sangen på Rock Band og begynte å høre.

Sangene er totalt herlige. Jeg var solgt fra første stund og ble bare sittende og lytte. Mange av dere vet nok at jeg med tiden har blitt en skikkelig MSN-fyr, så det blir mye musikk og MSN om kveldene, når styrketrening, studier, jobb etc. er unnagjort. Bandet kom som bestilt. Jeg blir aldri lei av god musikk som Pixies, Honest Bob and the Factory-to-Dealer Incentives, Iron Maiden osv., men det er alltid gøy å finne ny musikk.

Hole er kjent mye fordi vokalisten, Courtney Love, var gift med avdøde Kurt Cobain, men dette oppdaget jeg ikke før lenge etter jeg elsket musikken. Jeg håper og tror at de er kjente pga. musikken sin, og ikke forbindelsen til Cobain. Hole begynte som et ganske røft punkband. Jeg liker en del av de tidlige sangene, spesielt den deilige og aggressive "Teenage Whore", men det er albumet "Celebrity Skin" som virkelig er fantastisk i mine øyne.

Albumet byr på en slags blanding av poprock og indiemusikk, og er rett og slett herlig for ørene. Det er harmonisk, vellaget og sitter som et skudd. Høydepunktene på "Celebrity Skin" er "Malibu", "Awful" og den mer rolige "Northern Star". Fantastisk musikk. Gi den en sjanse, for når en metalhead som meg liker poprock, så skal det være GOD poprock! Enjoy, mine kjære lesere :)

YouTube:
Northern Star - http://www.youtube.com/watch?v=VzZJVcKk71c
Malibu - http://www.youtube.com/watch?v=7sDClkPrCrY&feature=related
Awful - http://www.youtube.com/watch?v=VDNZj3dXcFM




Aldri mer blogging!

Nei, dere hørte riktig! Aldri mer!

Ok da, det var en aldri så liten overdrivelse. Det kan vel hende jeg blogger igjen, men jeg skal ta en god og lang pause. Det har blitt 33 blogger om musikk, de fleste skrevet de siste par månedene. Jeg har hatt det mye gøy, men nå er ikke motivasjonen til stede lenger.

Helst ville jeg ha skrevet om Pixies, The Breeders, The Amps og Honest Bob and the Factory-to-Dealer Incentives hver eneste gang, men jeg innså tidlig at dette ikke var interessant for den jevne leser. Jeg føler på en måte at bloggen ikke lenger var "min", fordi jeg følte jeg måtte skrive om band som folk ønsket, og ikke de bandene jeg ønsket å skrive om.

En annen grunn til at jeg slutter med regelmessig blogging, er eksamen og jobbing. Jeg har lite tid til overs nå, i motsetning til i september og oktober, da jeg følte jeg hadde tid og krefter til å skrive om musikk. Det var gøy å skrive, men det er det ikke nå lenger.

Bloggen min på blogg.no ble så langt fra en suksess som den kunne bli, med 800-900 sidevisninger fra oppstarten til i dag. Kanskje den falt mellom to stoler? Ikke mainstream, ikke kjempesær? Helst tror jeg at folk flest vil lese om drittmusikk, skrevet av fjorten år gamle jenter med trutmunn og puppesprekk på profilbildet sitt. Den siste setningen bør dere forestille dere at jeg uttaler med bitter, nesten bristende stemme, mens jeg feller en tåre eller to. Dette for å gjøre budskapet tydeligere.

Hvem vet, kanskje jeg en dag gjør comeback? Jeg skal i hvert fall anmelde samtlige album av Pixies (og kanskje Honest Bob), men det er mulig jeg gjør det når jeg veier 105 kg, har begynnende måne og bulldogkjaker. Vi får se.

Nå går jeg tilbake til min rolle som musikkelsker, uten å skrive en jævla dritt om hva jeg tenker eller mener. Muligens med unntak av på et forum jeg vanker på. Vi preikast!

Ukens sang - uke 45

Her kommer ukens sang igjen! Denne gangen på en lørdag, fordi jeg rett og slett ikke har rukket å tenke ut ukens sang før nå. Nå nyter jeg livet hjemme på Østlandet (dog med en ødelagt ankel), så nå har jeg ikke den stasjonære PC-en med meg. Altså: Ingen Spotify-link til dere denne gangen. Dere må nøye dere med YouTube. 

Ukens sang for uke 45 er på en måte dedikert til meg. Jeg er født i det vidunderlige året 1990, altså året etter Berlin-muren falt og året før Sovjetunionen veltet over ende. Jeg ble født i en særdeles kjølig novembermåned for 19 år siden, og akkurat denne måneden er vi som de aller fleste av dere burde vite, inne i nå. 

Den utvalgte sangen har vært en av mine favoritter fra tiden jeg gikk på videregående, og tittelen inneholder både "november" og det værfenomenet min nye hjemby Kristiansand har vært hjemsøkt av i hele høst. Har du klart å gjette det nå? Sjekk ut linken under likevel. Axl Rose, Slash og resten av gutta i Guns N' Roses står klare med en av de fineste sangene som etter min mening har blitt laget. 

Guns N' Roses - November Rain:

http://www.youtube.com/watch?v=Bwu7ixmQk0c&feature=fvst

 

gunsnrosesbandwallpaper

En ny awesome Wikipedia-artikkel fra meg!

Hei! Nå har jeg sittet og svettet foran PC-en i en ganske så lang tid, kun for at musikkinteresserte verden over skal kunne sjekke ut et fantastisk band på en lettvint måte.

Når jeg med jevne mellomrom hører om et nytt band jeg vil sjekke ut, så er det å klikke seg inn på www.wikipedia.org en selvfølge. Artiklene der kan jo inneholde feil, men jeg vil påstå at 99 % av det som står der er korrekt. Det er ofte bilder der også, i motsetning til mindre sider om Caplex og Store norske leksikon. At noen wikipedianere orker å laste opp bilder med det copyrighthelvetet som møter deg på Wikipedia, er dog ganske så uforståelig for meg.

For et par dager siden søkte jeg på "Honest Bob and the Factory-to-Dealer Incentives" på Wikipedia, men fikk ingen treff. Jeg lurte på om jeg hadde stavet navnet feil, men det var korrekt. "Hvordan i all verden kan dette ha seg?" tenkte jeg så, men fikk ikke noen umiddelbare svar. Et så godt band, med i det minste en håndfull tilhengere, burde ikke stå uten sin egen artikkel på verdens største nettleksikon!

Jeg tok jobben i egne hender, gjorde litt research og skrev ned det jeg kom på. Layouten måtte fikses på både en og tyve ganger, men etter flittig bruk av "preview-knappen" så ordnet det seg etter hvert.

Sjekk ut resultatet! Husk å tenke på meg, deres kjære musikkfreak, når dere leser artikkelen. Tenk at lille meg har opprettet en artikkel helt på egen hånd!

http://en.wikipedia.org/wiki/Honest_Bob_and_the_Factory-to-Deale<wrap>r_Incentives

m5b6caffd2a895f70639a80357a280418

Honest Bob and the Factory-to-Dealer Incentives.

Jeg har allerede skrevet en blogg om en sang fra dette fantastiske indiebandet, men nå har jeg googlet litt og funnet ut mer om hvordan bandet ble dannet, samtidig som jeg har utforsket flere av sangene deres. Les og lær!

Så vidt jeg vet, eksisterer det ingen Wikipedia-artikler om ærlige Bob og resten av gjengen, men jeg fant en artikkel på et annet nettsted, og den var var fin og interessant. I følge den artikkelen kan bandet spores tilbake til et annet band, som het "Dr LÜst and the Chiefs of the European Space Agency" og spilte coverlåter på starten av 90-tallet. Hvis du trodde Honest Bob and the Factory-to-Dealer Incentives var et langt og rart navn, så har du jo nå sett noe som i hvert fall er like spesielt.

Dr LÜst (osv. osv. osv.) ble oppløst fordi mange av medlemmene fullførte utdanningen på MIT i Boston, Massachusetts, der bandet holdt til. Noen av de gjenværende medlemmene gikk så sammen om å lage et nytt band. Honest Bob (jeg får bruke kortversjonen av navnet) spilte sitt første show i 1992, på "Battle of the Bands". De vant showet og fikk varme opp for et større band ved en senere anledning. Det gikk hele åtte år før de ga ut sitt første album, med det morsomme navnet "It's Not As Bad As I'm Making It Sound". Nummer to i rekka, "Second and Eighteen" kom i 2004, og etter fire nye år kom "Third Time's the Charm".

Noen av dere tenker kanskje at et rockeband bestående av nerder må være litt selvmotsigende, og uten at jeg klarer å svare på det, så kan i hvert fall konstatere at gutta i Honest Bob i aller høyeste grad er skikkelige nerder. Det virker som om noe mindre enn fem år lange studier fra MIT er uhørt for bandmedlemmene, og de legger ikke en demper på nerdeimaget med klær eller utseende generelt. På bildet under ser dere en høy, tynn fyr med måne, ikke akkurat den typiske rocker.

Uansett hva dere måtte mene om imaget til bandet, så er musikken ren medisin for mine ører (i hvert fall når de trenger medisin etter en tur på byen og de techno-ubehageligheter det fører med seg). Noen sanger er ganske rolige, som instrumental-sangen "Soy Bomb" fra deres tredje album, mens andre kan være både livlige og eksperimentelle.
Mine favoritter er blant annet "I Get By" (handler om kjærlighetssorg) "Bucket" (med den herlige linja "I got a bucket of shiiiiiit!") og "Hale Bopp" som er fantastisk i stil og komposisjon. Det er snakk om gladmusikk, og jeg mener faktisk at det oser kvalitet av musikken, til tross for indiepreget.
 
Nå er alle de tre albumene bestilt fra USA, til ca. 70 kr stykket. Det er ingen store plateselskap som presser opp prisene her nei! Jeg ser fram til å få dem i posten, for jeg har allerede blitt virkelig glad i musikken. Honest Bob and the Factory-to-Dealer Incentives har herved rykket opp til en god andreplass på min favorittliste, muligens en delt førsteplass med tida. Sjekk ut linkene under!

YouTube:
"I Get By" - http://www.youtube.com/watch?v=QkCyEbpuLMI

Spotify:

Mine favoritter fra Honest Bob and the Factory-to-Dealer Incentives:

http://open.spotify.com/user/suppeelsker/playlist/7ITCz00ktPyXORuEbujX2e



Bassist Greg Huang. Jeg husker ikke navnet på han andre..

4042102934b3b3cdf0ae

En sang som får deg i godt humør!

Heisann! Jeg har spilt mye Rock Band i det siste, glad i spill og musikk som jeg er, som oftest når kveld blir til natt og fornuftige folk går og legger seg. Jeg og en av mine "samboere" i leiligheten har spilt riktig så mye, og begynner derfor å bli litt lei av de sangene vi har låst opp til nå. Gleden var derfor stor da jeg fant en skikkelig godsang, som i tillegg får meg til å smile!

Sangen er laget av et amerikansk indieband med det lange, merkelige navnet "Honest Bob and the Factory-to-Dealer Incentives" og heter "I Get By". Sjekk link til YouTube eller Spotify nederst, så skjønner du nok hvorfor jeg blir i godt humør av sangen. Ikke bare er den fantastisk fet å spille på trommer på Rock Band, men gitarintroen oser jo positiv energi og god stemning! Det skal sies at teksten ikke er veldig positiv i seg selv, da det virker som om den handler om kjærlighetssorg (jeg har dog ikke finstudert teksten, da jeg er opptatt av å sitte og vingle med hodet i gledesrus, mens jeg gaper med munnen som en jævla fisk).

Nå er Honest Bob and the Factory-to-Dealer Incentives lagt til på Spotify, og jeg vil sjekke ut dette bandet nærmere. Jeg vil sende en stor takk til disse musikerne, for å ha gjort dagen min svært mye bedre!

Bildet nederst er visstok av dette bandet, men jeg har egentlig ikke peiling.

YouTube:
http://www.youtube.com/watch?v=QkCyEbpuLMI

(Beklager litt dårlig lydkvalitet)

Spotify:
http://open.spotify.com/track/1Qgj38i3a020iuWCj8dneY


honestbob



Ukens sang - uke 44

Hei og hopp! Da var det tid for å innta plass i godstolen og finne en ny ukens sang igjen!

Denne uka er preget av nitrist høst, som flere før den. Været er forferdelig, med regn sikkert fem av seks dager. Kristiansand skal visstnok ha svært mange soldager, men jeg kan ikke si jeg ser noe til dem. Greit nok, det er vel vært et solglimt på morgenkvisten en gang eller to i høst, men for det meste er det regn og vind, i mengder.

Bladene er gule, rød og oransje, og det hele er et flott skue, men jeg kommer bare ikke i virkelig godt humør så lenge jeg blir klissvåt bare av å gå og kjøpe melk og brød på Coop ti minutter unna. Ukens sang vil som dere sikkert har forstått, handle mer eller mindre om regn.

Ukens sang er skrevet og fremført av en mann jeg har stor respekt for. Han er død, og jeg er sur for at jeg aldri fikk sett han live. Mannen heter Joachim "Jokke" Nielsen (se min plateanmeldelse av albumet "Frelst") og sangen kommer fra albumet "Et Hundeliv". Sangen har et herlig tempo, og foten min kommer fort (og ubevisst fra min side) i gang med å trampe takten.

Jeg presenterer "Det drypper":

YouTube:
http://www.youtube.com/watch?v=V72weKTtQKo

Spotify:
http://open.spotify.com/track/4g28RwwQbRYHa2E7tZSP83

joachiemnielsen


Norsk radio suger balle

Før dere mister besinnelsen, sporer meg opp og tar livet av meg på en grusom måte, så vil jeg presisere at det er norsk radios musikkutvalg min kritikk retter seg mot. Jeg er ingen radiokjenner, men jeg går ut fra at radiovertene, programmene, nyhetene osv. holder en grei standard. Det er altså musikken som er problemet. Eller skal vi si "musikk"?

For hva er egentlig vitsen med å reklamere med "variert musikk fra de fire siste tiår" i det uendelige, når musikken stort sett kan klassifiseres innenfor bare to sjangere? Greit nok, Radio Norge er den desidert beste kanalen i Norge etter min mening, men musikken er så langt fra variert som den kan komme. For det første spilles det som regel bare pop og noen få rockesanger (mest poprock), for det andre går de samme kjipe sangene om og om igjen.

Jeg er lei av å høre på anorektiske jentunger uten sangstemme som lirer av seg en sukkersøt, klissete tekst uten annen mening enn kjærlighet ditt og kjærlighet datt, og jeg ble lei av "Bohemian Rhapsody" etter den førtiende gangen den ble spilt. Jeg vil høre skrikende gitarer, jeg vil høre metal, jeg vil høre klassisk rock fra 60- og 70-tall, jeg vil ha musikalsk kvalitet! 

Det er vel mye å forlange, men jeg tror jeg har mange bak meg når jeg går rett i strupen på de norske radiokanalene. Jeg skammer meg over det norske folk hver gang jeg ser VG-lista, men ikke fordi jeg ikke respekterer andres musikksmak. Det jeg kritiserer er heller folks manglende musikksmak. Med fare for å trekke alle over en kam, vil jeg påstå at de som hører på listepop på radio, er mennesker som ikke egentlig liker musikk. Radioen kan summe i bakgrunnen mens håndverkeren utfører sitt arbeid, familien slapper av på stranda eller under frokosten, men det er ingen som egentlig lytter.

Musikk skal lyttes til. Musikk skal framkalle gode følelser hos lytteren, og hvis du ikke blir beveget på noen måte av musikken, så har ikke artisten truffet tilhøreren med tonene sine.

Det jeg virkelig ønsker, er at radiokanalene skal begynne å spille musikk for musikkfans og ikke for folk som egentlig ikke bryr seg om hva de hører på. Hvorfor kan vi ikke ha egne rockekanaler, metalkanaler eller 60-tallskanaler som i USA? Sånn som situasjonen er nå, så slutter bare vi musikkfans å høre på radio, og ingen ting skjer. Det er noen få lyspunkter, som "You Shook Me All Night Long" av AC/DC og "Nothing Else Matters" av Metallica, ja jeg har faktisk hørt "Hey" av selveste Pixies to ganger, men når én av 20 sanger duger, så blir det for dårlig for meg.

Det ser ut til at jeg må holde meg til CD-er og Spotify også i tiden framover, men det hadde vært utrolig kult hvis "variert musikk" en gang i framtiden også vil innbefatte sjangere som alternativ rock, metal, punk osv.

Hva synes dere om norsk radio og musikkutvalget der? Er dere fornøyde?





"ReLoad" av Metallica

Hei! Da er tiden kommet for en plateanmeldelse av Metallica! Jeg har hørt på dette bandet i flere år, så jeg synes det er på tide å skrive noen ord om et av albumene deres, nemlig "ReLoad".

ReLoad er ingen utpreget Metallica-klassiker, bare så det er klart før jeg begynner. Album som "Kill 'Em All" og "Master of Puppets" er verdsatt og lovprist av de aller fleste fans, men det er mer motstridende meninger ute og går når det gjelder blant annet "St. Anger", "Load" og "ReLoad". Noe av grunnen til kritikken mot ReLoad, er nok den mer eksperimentelle stilen med hva vi kan kalle prøving og feiling.

Det er ikke rett fram Metallica som vi kjenner dem, men en del nye vrier. Selv er jeg av den oppfatning at det er bra for band å utvikle seg og ta nye retninger, men det er jo ikke alltid det blir like vellykket. Når det gjelder ReLoad sier jeg hverken ja eller nei, men mer tja..

Albumet åpner helt greit med låta "Fuel" som er Metallica på det helt jevne. En grei sang, hverken mer eller mindre. En av de sterkeste låtene på Reload er derimot spor nummer to, "The Memory Remains", som er riktig god. Metal-gutta fra California viser her at de fortsatt kunne skrive og framføre god musikk, 16 år etter oppstarten. ReLoad kom ut i 1997, og det merkes at bandets musikalske stil har endret seg siden tidlig 80-tall.

I tillegg til "The Memory Remains", som gjerne tvinger fram noen motvillige headbangbevegelser hos meg, er sangene "Better Than You" og "Low Man's Lyric" mine favoritter på dette albumet. Mens førstnevnte er ganske straight forward metal, er "Low Man's Lyric" svært rolig i stilen og også meget bra. Teksten er gripende og musikken i seg selv bra. Jeg er med andre ord en av dem som setter pris på Metallicas mer myke sanger som Loads "Hero of The Day" og ikke minst "Nothing Else Matters" fra "Black Album" (offisielt: "Metallica").

Kirk Hammet, James Hetfield, Lars Ulricht og Jason Newsted (ikke lenger i bandet) leverer sakene på ReLoad, men det hele er langt mindre imponerende enn høydepunktene i bandets lange karriere. Albumet har gode sanger, ja, jeg mener noen av dem er blant Metallicas 10-15 beste, men albumet i seg selv er ikke feilfritt. Et så godt band møtes selvfølgelig med høye forventninger, og da er det ikke alltid lett å innfri. ReLoad solgte bra, men blir vanligvis regnet som et av de svakeste albumene fra Metallica, sammen med Load.

Min konklusjon er at det hele blir litt platt og lite originalt, dog med noen gode sanger ("The Memory Remains" og "Low Man's Lyric".

Karakter: 6.5/10

Ukens sang - uke 43

Hei! Ukens sang har igjen blitt valgt ut, og denne gangen tok det ikke lang tid å bestemme seg.

Jeg satt og funderte noen sekunder, før jeg ganske enkelt kastet et blikk ut vinduet. Gjennom det skitne takvinduet mitt strålte Kristiansands mange lys imot meg, inkludert urskivene på Domkirken. Det hele var flott å se på, men en liten stund etter at jeg åpnet vinduet, kjente jeg at jeg frøs. Høsten har kommet, og det er ikke særlig rart når vi begynner å nærme oss slutten av oktober.

Bladene på trærne ved brannstasjonen utenfor stråler i alle slags gule og oransje nyanser, og de vanligvis så travle fotgjengerne utenfor glimrer med sitt fravær. Jeg liker høsten, men den gir også en liten følelse av tomhet, fordi sommeren er forbi og vinteren snart er over oss. Ukens sang fanger denne høstfølelsen og gir meg assosiasjoner til  forblåste heier med nakne trær og gult løv på bakken. Denne sangen handler ikke om høsten i det hele tatt, eller andre årstider for den saks skyld, men har en atmosfære som passer ypperlig til denne tiden av året.

Sangen er spesiell, svært spesiell faktisk. Vokalen er noe for seg selv. Jeg falt pladask da jeg hørte denne låta, som faktisk er basert på en engelsk roman fra 1800-tallet. Sangen er vakker, kan trollbinde meg fullstendig, men gir meg også en helt spesiell følelse, mye på grunn av kombinasjonen av vokalen og selve teksten.

Ukens sang ble utgitt i 1978 av den da 20 år gamle artisten Kate Bush, og ble hennes definitive gjennombrudd.

Kate Bush - Wuthering Heights

YouTube:
http://www.youtube.com/watch?v=BW3gKKiTvjs

Spotify:
http://open.spotify.com/track/5YSI1311X8t31PBjkBG4CZ

263420katebushpostersnwj
Les mer i arkivet » Januar 2010 » November 2009 » Oktober 2009
Cool Like Kim Deal

Cool Like Kim Deal

19, Kongsberg

Jeg er en 19 år gammel historiestudent som for tiden bor i Kristiansand. Jeg er østlending, men trives da greit her i sør også. Jeg har skrevet i hvert fall 50 blogger på et annet, mindre nettsted, men denne bloggen her skal kun handle om musikk :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits